Hei(posted 8246 days ago)Dette er min aller første føler i retning av den verdenen som ligger utenfor skapet. I en godt voksen alder har jeg omsider, etter mye famling og fundering og analyse av følelser og opplevelser fra tidligere, kommet fram til at jeg er TV. Det har hele mitt liv vært "noe" som har ligget der, og som jeg ikke har kunnet sette noe navn på. Folkeskolen (det het det den gangen) var et mareritt for en liten, tynn gutt som ikke var så tøff, men som likevel ikke var homofil. Jeg hadde i hele oppveksten og i ungdommen en stadig tilbakevendende misunnelse overfor jentene som kunne kle seg i så fine klær, og drømte om å kunne kle meg slik jeg også. Men det var jo helt uhørt selv bare å tenke på noe sånt, så jeg prøvde å fortrenge det og slå det fra meg. Årene gikk, jeg traff en dame som jeg nå har vært gift med i over 20 år, og vi har to kjekke barn som er så å si voksne. Ekteskapet har fungert fint. Trangen til å kle meg i dameklær har nok vært der av og til, men har blitt undertrykt. Av en eller annen grunn har den blitt sterkere i løpet av det siste året. Nå først i det aller siste, etter at jeg oppdaget dette forumet, har sannheten gått opp for meg slik at jeg kan sette et navn på det: jeg er en heterofil TV. Klær har jeg foreløpig lite av, bare litt undertøy, et par topper, bukser og en enkel kåpe, ingen kjoler eller skjørt. Alt sammen lever en ytterst kummerlig tilværelse innerst i det innerste hjørnet av skapet. Sminke har jeg ikke prøvd, for det blir en litt omfattende prosess. ("Brodern" ser jo ganske kjekk ut med skjegg). Det er veldig usikkert om hun jeg er gift med vil akseptere at Katrine stikker seg fram fra skapet, selv om det bare er som et eksperiment. Hva skal jeg gjøre nå?
Dette ble kanskje litt langt, men du verden for en lettelse at jeg ikke er den eneste i verden som har det slik.
-Katrine