Ner jeg fxler meg liten og hjelpelxs melder behovet seg for omkledning. Slik jeg opplever det er det sfrlig hvis jeg fxler meg som passivt og hjelpelxst offer for omstendighetene at jeg fer behov for e bruke dameklfr.(posted 8905 days ago)Tar jeg derimot fatt i tingene og gjxr noe med dem taper trangen seg. Fxler jeg meg vellykket og mestrende har jeg ingen trang til e kle meg om.
Se kan man spxrre seg hva "androgynitet" er for noe. Den passive, innadvente "martyrmodus" krever dameklfr og den aktive, utadvente og handlekraftige "aktxrmodus" har ikke det behovet. Det som er litt rart er at jeg kan bestemme meg for e gjxre noe med det som plager meg - handling, action - og dermed renner trangen til omkledning av meg. Handling og mestring svekker behovet.
Det hele er i bunn og grunn symbolhandlinger. De to ovennevnte modi er uttrykk for androgynitet slik jeg ser det. Det passive, innadvendte er det feminine prinsipp og det aktive, utadvendte er det maskuline.
I mitt indre landskap har "kvinnerollen" den luksus e vfre hjelpelxs, passiv, uansvarlig, myk og sensuell. Dette er jo egentlig egenskaper som bede kvinner og menn har i varierende grad men som er langt pe vei utdefinert av mannsrollen. Det jeg egentlig xnsker er en utvidelse av mannsrollen slik at det blir legitimt ogse for menn e ha "feminine" egenskaper uten e bli betraktet som mindreverdige menn av den grunn.
For meg er nok kvinneklfrne mer et hvilested enn en indre kvinne som krever e komme til uttrykk. Nettopp av den grunn har jeg ingen trang til e illudere kvinne og de gangene jeg har forsxkt e leke med tanken har jeg merket at se langt xnsker jeg ikke e ge. Jeg definerer min indre "femininitet" som en del av min mannlige personlighet og vil heller kjempe for en utvidelse av mannsrollen.
Bortsett fra det se er jeg fascinert av kvinneklfr og sfrlig de mest sensuelle tingene i silke og blonder. Det er mye mer variasjon og utvalg.